• tor. mar 28th, 2024

News Infinitum

Infinitum.tech opererer syv dager i uken. På nettsiden vår finner du attraktivt presentert livsstilsinnhold.

Flere og flere polakker vender tilbake fra Storbritannia. Noen kommer tilbake etter noen måneder

feb 15, 2023
z25721269ierzdjecie-ilustracyjne

I følge dataene fra det britiske statistikkkontoret (Office for National Statistics), sank antallet polakker født i Polen og bosatt i Storbritannia mellom 2016 og 2019 med nesten 60-80 tusen.

Ifølge Dr. Weronika Kloc-Nowak fra Senter for migrasjonsforskning ved Universitetet i Warszawa, kan det antas at etter folkeavstemningen om Brexit forlot omtrent 10 prosent av de polske emigrantene Storbritannia.

Noen flyttet til Nederland, andre til Tyskland, mange vendte tilbake til hjemlandet.

I følge dataene til transportselskapet Clicktrans.pl er det definitivt flere polakker som bestemmer seg for å returnere fra Storbritannia til Polen enn å reise til Storbritannia.

I 2015 utgjorde returer til landet 55 prosent av fjerningene mellom Polen og Storbritannia, og i 2019 nesten 90 prosent av bestillingene på denne ruten.

100 CV og stillhet

Sebastians familie er blant dem som dro til Storbritannia, men kom tilbake.

For tre år siden kollapset låneselskapet til hans og kona.

De bestemte seg for å prøve noe nytt.

Sebastian skrev på Facebook i en av gruppene for folk som leter etter leilighet i London at han planla å flytte, på jakt etter en jobb, en leilighet.

En polsk kvinne som drev et rengjøringsfirma tilbød ham umiddelbart jobb.

– Jeg dro først, kona og datteren min kom etter en stund.

Jobben var i Kent.

Jeg var nesten ikke hjemme på nesten et år.

Jeg jobbet 20 timer i døgnet for latterlige penger, den polske kvinnen som ansatt meg har fortsatt meg for ikke å være dedikert nok.

Det verste er å treffe en polak.

Til slutt sa jeg «nok» – sier Sebastian.

Kent, Storbritannia.

Det var her Sebastian flyttet ut med familien sin (foto: Shutterstock.com)

Han fant raskt en ny jobb – i en stor bilindustri.

– Jeg var den eneste emigranten i selskapet.

Jeg kunne ikke engelsk godt, språket ble lært meg av en veileder.

Jeg tok for meg bildetaljering, dvs. klargjøring av bilen for kunden.

Jeg husker den tiden veldig godt, sier han.

Han hadde en sønn, og han og kona gjorde mange bekjente.

– Sammen med en gutt som jeg møtte i Kent, arrangerte vi møter for det polske miljøet og gjennomførte veldedighetsarrangementer.

Nå som vi er i Polen er det menneskene vi savner mest – sier han.

De kom hjem av flere grunner.

– Lønningene i Polen har blitt bedre, mens det i England har blitt dyrere og dyrere.

Den andre tingen: min kone begynte å bli deprimert.

I England jobbet hun ikke, hun var hele tiden hjemme med barna sine.

Jeg innså at hun ikke var det.

På et tidspunkt kunne jeg ikke se ham lide lenger.

Hun fant seg jobb i Polen med en gang.

Barna går i barnehagen, svigermoren vår hjelper oss også – sier Sebastian.

Sammen med familien dro han tilbake til Błonie ved Warszawa – de har en leilighet der.

Jeg angrer ikke på denne avgjørelsen, selv om begynnelsen ikke var lett.

– Etter å ha sendt 100 CV og hatt ett intervju som ikke kom frem til noe, begynte jeg å bryte litt sammen.

Det gikk flere måneder og jeg var fortsatt arbeidsledig.

En dag fikk min kone ideen om å spørre vennen vår, som driver et spikerfirma, om han hadde en jobb for meg.

Det viste seg at han bare trengte folk.

Kona hans jobbet senere der også.

Vi jobber sammen, fem minutter hjemmefra.

Polske arbeidere i Storbritannia (foto: Shutterstock.com)

Komme ut av komfortsonen

Jarek, som dro til Storbritannia med sin kjæreste, nå kone, for 19 år siden, er også veldig glad for å returnere til Polen.

– Vi studerte i Plymouth, etter endt utdanning begynte vi å jobbe, jeg i IT-bransjen, min kone i hotellbransjen.

I åtte år bodde vi i Bristol, de siste årene i London.

Vi bodde på en god standard, over tid fikk vi kjøpt noen få eiendommer.

Vi har et hus i London – sier Jarek.

Hvorfor bestemte paret seg for å komme tilbake?

– Kona fikk tilbud om å drive hotell i Poznań.

Tilbudet var sammenlignbart med det hun kunne få i London, men vi bestemte oss for at vi gjerne ville bo i et annet land enn Storbritannia en stund, komme oss ut av komfortsonen vår.

Vi har ikke familie i Poznań, vi savnet ikke Polen, vi ville bare oppleve et litt annerledes liv.

Dessuten var vi litt lei av London, det er en fantastisk by, men den kan suge energien din.

For å møte noen som bor i en annen del av byen, måtte man noen ganger bruke to timer på å reise én vei – sier Jarek.

For Jarek og kona var det et lite kultursjokk å flytte til Poznań etter så mange år, men de angrer ikke på avgjørelsen.

– Jeg er fortsatt ansatt i utlandet, jeg reiser ofte, så jeg vet fortsatt ikke hvordan det er å jobbe i Polen.

Det er flott å bo i Poznań, det er lite, du kan bevege deg raskt fra punkt A til B. Polakkene er mye mer åpne og vennlige enn før, selv om det noen steder, for eksempel på kontorer, fortsatt er en virkelig atmosfære fra PRL, men
Polen

har virkelig vokst siden jeg dro, sier hun.

Jarek og kona bestemte seg for å returnere fra Storbritannia til Polen, de slo seg ned i Poznań (foto: Łukasz Cynalewski / Agencja Gazeta)

Paret besøker ofte Poznań kinoer, kafeer og deltar i ulike kulturelle arrangementer i byen.

– Det eneste vi har jobbet med siden vi kom tilbake fra Storbritannia er å bygge nye vennskap.

Vi er på oppdrag for å finne dem.

Vi går på ulike arrangementer, vi prøver å bli kjent med folk og så rekruttere dem til god vin – ler Jarek.

Han har ingen intensjon om å reise tilbake til Storbritannia, han planlegger å bli i Polen, men ikke nødvendigvis i Poznań.

– Vi liker veldig godt å reise, Polen er en flott base, det er fortsatt billig her, og samtidig er det et flott utgangspunkt ut i verden – argumenterer han.

Som om de bodde her som straff

Imidlertid er ikke alle polakker glade for at de bestemte seg for å returnere til landet sitt.

Bożena kom tilbake med ektemannen og sønnen for noen måneder siden.

Hun bodde i Storbritannia i 13 år, mannen hennes – 20. – Sønnen vår var i ferd med å fylle syv år, så vi bestemte oss for at det var et godt tidspunkt å returnere og sende ham på skole i Polen.

Vi savnet også landet vårt, familien vår.

Den polske virkeligheten overrasket dem imidlertid mye.

– Jeg var ikke klar over at det var så ille.

Folk er misunnelige, triste, det er vanskelig for dem å si «god morgen».

Prisene er uforholdsmessig høye i forhold til inntjening, man må tjene skikkelig godt for å leve med verdighet.

Jeg har ikke klart å finne jobb på flere måneder.

I England får alle, selv uten utdanning, en sjanse.

Da jeg kom dit for 13 år siden kunne jeg ikke språket, men det var alltid noen som ga meg en jobb, min entusiasme og erfaring betydde noe.

Før vi dro til Polen bodde vi i vakre Brighton, i en leid leilighet, jeg jobbet i resepsjonen på en klinikk, mannen min var leder i en supermarkedskjede, vi oppdro en datter som for tiden studerer psykologi i Storbritannia.

I Polen fant mannen min jobb på et kraftverk, men lønnen hans er ikke nok til å forsørge en familie på tre, sier han.

Et annet problem er polsk utdanning.

– Klassene gjennomføres her på en helt annen måte enn i Storbritannia.

Det er en mer praktisk tilnærming, læring er gøy, lærere jobber med elever.

Når jeg ser på mine venners eldre barn, blir jeg livredd – de er overveldet over mengden læring, antall lekser, det faktum at man hele tiden må huske noe.

Datteren vår studerer ved et av de beste universitetene i England og har aldri måttet oppleve en slik pine – sier hun.

Sønnen hennes sa etter den andre dagen på polsk skole at han ønsket å klippe det lange håret.

– Barna ertet ham fordi han så annerledes ut enn andre gutter, de hadde alle på seg korte klær.

Jeg måtte forklare ham at han ikke kunne høre på denne ondskapen, at han skulle være seg selv og han ville finne de rette vennene – sier Bożena.

Sammen med ektemannen gir de seg selv noen måneder til på å ta en endelig avgjørelse: om de reiser tilbake til Storbritannia eller blir.

– Jeg er glad for å være på min jord, nær familien min.

Polen er vakkert, men folk oppfører seg som om de bor her som en straff – sier han.

Den polske mentaliteten drepte oss

I Polen, etter åtte års opphold i Storbritannia, kunne heller ikke Grzegorz finne sin plass.

Hanbestemte seg for å ta familien hans – kone og tre barn – tilbake til Storbritannia.

– Av vennene mine fra England som kom tilbake til Polen, halvparten blir, halvparten flytter igjen, de flytter til Storbritannia eller et annet land som Nederland eller Tyskland, sier han.

Grzegorz som lastebilsjåfør i Polen jobbet 15 timer om dagen, i England jobber han 8 og tjener flere ganger mer (foto: Mateusz Swarczek / Agencja Gazeta)

Grzegorz ønsket først å tjene penger i Storbritannia, sette av penger til å kjøpe et hus eller leilighet og returnere til Polen.

– Så vi levde på pølser, vi sparte mesteparten av pengene.

Vi savnet Polen, men vi visste at det ikke var noen grunn til å reise tilbake uten en bestemt kapital.

Å bo i utleieleilighet eller med et stort lån?

– han forteller.

Da familien hadde spart nok penger, kjøpte de et hus i nærheten av Ostróda, nær Grzegorz sin kones slektninger, og slo seg ned der.

De hadde det bra økonomisk.

Men den polske mentaliteten, polsk utdanning og funksjonen til kontorene tok livet av dem.

Sønnen falt i depresjon.

I England fikk han ingen lekser, og her fikk han quiz, tester, leksjoner å gjøre hele tiden.

Lærerne hadde ingen forståelse for at barna våre studerte på en engelsk skole og trengte tid til å venne seg til den polske virkeligheten – sier Grzegorz.

Kona hans fant jobb som regnskapsfører i et kjøttforedlingsfirma.

Hun ble raskt forfremmet til regnskapssjef.

– Hun fikk høyning – i ansiktet.

I kontrakten hadde hun den gamle lønnen, resten ble utbetalt til henne «under bordet».

I England ville ingen nøle med å umiddelbart anmelde saken til tilsvarende det polske arbeidstilsynet, som umiddelbart ville ilegge selskapet en gigantisk bot, og hvis situasjonen gjentok seg, ville arbeidsgiveren gå i fengsel – sier han og snakker.
om saken fra et år siden: – I media

Historien om en polak som ansatte landsmenn for fire pund i timen, og minstelønnen var omtrent dobbelt så høy, ble beskrevet i de britiske.

Retten anså dette som en form for slaveri og dømte arbeidsgiveren til to års fengsel og en bot på flere titalls pund.

Det er mange slike tilfeller i Storbritannia hvor en polak utnytter en polak.

Her dømmes de imidlertid til års fengsel.

Grzegorz på øyene jobber som lastebilsjåfør.

Han praktiserte også dette yrket i Polen.

– Jeg kjørte 15 timer om dagen, jobbet to fulltidsjobber i måneden, og tjente som en.

Jeg må ha forfalsket arbeidstiden min fordi det er ulovlig å kjøre så mange timer i strekk.

Jeg risikerte livet mitt og andre.

Og hvis noe skjedde, ville det være på meg, sier han.

I England, hevder han, ser den samme jobben helt annerledes ut.

– Jeg jobber åtte, ni timer om dagen, jeg tjener 13.000 i zloty.

Jeg har alt dokumentert.

Hvis jeg jobbet flere timer for å glede sjefen min, var det første han ville gjøre å sparke meg.

Hvis arbeidstilsynet fant ut at sjefen tillot slik triksing, ville det fratatt førerkortet for flere lastebiler.

Lover følges i England.

En gang krasjet datamaskinen til selskapet og de måtte betale oss en dagslønn.

De informerte oss om feilen noen dager tidligere, de sendte en unnskyldning til alle.

Hvis de kunne, ville de gitt oss blomster – sier Grzegorz.

Swindon, Storbritannia (foto: Shutterstock.com)

Kona til Grzegorz i England fant seg også jobb som regnskapsfører.

– Han tjener tre tusen pund i måneden (ca. PLN 15.000), selvfølgelig er alt dokumentert, han har fire ganger mindre plikter enn i Polen.

Vi bor i Swindon og leier et hus med hage.

Vi lever utelukkende på lønnen min, resten putter vi i den velkjente sokken – melder han.

Gregory i England liker ikke været fremfor alt, selv om han allerede har blitt vant til det.

Han er litt fornærmet over kunstigheten til engelskmennene.

«De er snille, men du vet egentlig ikke om det er oppriktig.»

De fortsetter å be om unnskyldning for alt.

Og de melder fra til politiet så snart de ser en urovekkende situasjon.

Vi hadde en så trist historie for tre år siden.

Det var en varm sommer, etter at de kom tilbake fra stranden i Bournemouth, ungene løp rundt i hagen om kvelden, den da fem år gamle datteren hadde ingenting på seg, jeg drakk en øl.

En nabo så det og ringteautoriteter.

De kom umiddelbart for å sjekke om barna ikke var i fare.

På den ene siden er det bra, på den andre siden følte vi oss veldig ukomfortable – sier Grzegorz.

Det er over med vennene hans verre – datteren fikk ikke en spillkonsoll av moren sin, så av hevn løy hun på skolen at moren hadde sparket henne i hodet.

Barnet ble umiddelbart tatt ut av huset av tjenestene.

Saken gikk for retten.

– Jenta innrømmet at hun løy, men maskinen har allerede startet.

Etter hvert kom barnet tilbake til familien, men moren brukte en formue på advokater, hele situasjonen skadet familiens tilstand sterkt – sier han.

Til tross for slike situasjoner vurderer ikke Grzegorz og familien hans å returnere til Polen lenger.

Kanskje om et dusin år, når de betaler ned på huset.

Foreløpig nøyer de seg med en ferie på landet, to ganger i året.

Siden de forsøkte å returnere til hjemlandet, savner de det mindre.

Hele livet mitt på ytelser

Romans familie håper på et vellykket liv.

De tilbrakte 14 år i Irland.

De vender tilbake til Polen av flere grunner.

– Været har vært fint mot oss fra starten av, det blåser og regner konstant.

Og vi skal bo i et av de vakreste hjørnene av Irland, på vestkysten, men sivilisasjonsmessig er det som Polen på 1970-tallet.
Det skjer ingenting, sier han.

En viktig grunn til å komme tilbake er forholdet til mennesker.

– Polakker som kom hit er først og fremst fokusert på å tjene penger.

Selv når de må være vert for noen, beregner de umiddelbart hvor mye de vil tape.

Mange lever på velferd.

De jobbet noen år og gikk på stønad.

De lever fra en ytelse til en annen, de har ingen motivasjon til å gå på jobb.

De ble late.

Det gjør broren min også.

Han vil til og med reise tilbake til Polen, men hvilken jobb vil han finne hvis han ikke har gjort noe de siste 12 årene?

I Polen, hvis du ikke er ressurssterk, havner du i fattigdom.

Vi kom til Irland for å leve, ikke bare for å tjene penger og legge penger i en sokk eller vegetere på dagpenger – sier Roman.

Ifølge Roman støtter ikke polakker i eksil hverandre, tvert imot – han har inntrykk av at de konkurrerer med hverandre, krangler, snakker om hverandre.

Irene er på sin side vennlige, men det er vanskelig å bygge et dypere forhold til dem.

– De trenger deg ikke, hvis du ikke snakker først, ikke regn med at de snakker.

I Polen forlot vi venner som vi fortsatt holder kontakten med.

Vi vil ikke tilbringe hele livet alene og telle ned dagene til neste ferie – sier han.

Romans familie har allerede en visjon om hva de vil gjøre når de kommer tilbake.

– Kona planlegger å starte samarbeid med sin fetter, som har flere kosmetikk- og frisørstudioer i Gdańsk.

Vi har allerede begynt å bygge huset.

Jeg vil se etter jobb ved ankomst.

Jeg er ikke i tvil om at jeg finner noe.

Jeg klarte meg i Storbritannia, jeg skal klare meg i Polen, jeg antar at hvis noen vil jobbe, vil de finne en jobb.

Ewa Jankowska.

Journalist og redaktør, utdannet ved Polish School of Reportage.

Hun begynte i Wirtualna Polska i kulturseksjonen, hun publiserte intervjuer på nettstedet Ksiazki.wp.pl.

Hun jobbet også på nettstedet Nasz Miasto og Metrowarszawa.pl, hvor hun senere ble forfremmet til sjefredaktør.

Den flyttet fra den lokale nettsiden til Weekend.news.infinitum.tech-magasinet i august 2018.

*** Nettportalen news.infinitum.tech beklager til selskapet Mleczko Delikatesy LTD med base i London for brudd på dets personlige rettigheter i form av et godt navn, profesjonelt omdømme og tillit som er nødvendig for å drive en virksomhet, i forbindelse med artikkelen »
Hvis jeg klarer det

noe slik at minst en nederlender vil endre mening om polakker, det vil være en personlig suksess for meg» av Ewa Jankowska med et bilde som viser butikkvinduet til Mleczko Delikatesy.

På dette bildet var markeringer og logoen til Mleczko Delikatesy-selskapet synlig, noe som kan tyde på at artikkelen gjelder Mleczko Delikatesy-merket eller dets eiere.

Nettstedet news.infinitum.tech erklærer at innholdett av artikkelen refererte ikke til Mleczko Delikatesy LTD eller dets eiere.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *